Af Niels Lund Windfeld, World Opera Lab
Den 1. oktober blev der på DeiC konference 2013 i Middelfart afholdt en online koncert mellem henholdsvis Middelfart i Danmark og Tromsø i Norge og mellem Middelfart og Leipzig i Tyskland. I første afdeling spillede trombonisten Niels-Ole Bo Johansen, til daglig professor på Det jyske Musikkonservatorium i Århus sammen med sin trombone-kollega Jens Kr. Kloster i Tromsø, til daglig førsteamanuensis ved Musikkonservatoriet i Tromsø. De spillede en række klassiske trombone-duetter. I anden afdeling spillede Niels-Ole Bo Johansen med guitaristen/sangeren Alexander Carôt, til daglig professor i medie-informatik på Anhalt Universitet i Leipzig. De spillede en række jazz-standards.
Mange vil muligvis spørge: Hvordan kunne det lade sig gøre? Hvis man havde brugt Skype, ville det have brudt sammen med det samme. Det kunne lade sig gøre problemfrit på grund af den programvare, som blev anvendt.
I første afdeling mellem Middelfart og Tromsø blev der anvendt et højkvalitets ukomprimeret lydprogram Jacktrip, (https://ccrma.stanford.edu/groups/soundwire/software/jacktrip/) og et højkvalitets ukomprimeret videoprogram, Ultra-Videoconferencing, UV (http://ultravideo.mcgill.edu), open source programvare, som er udviklet ved henholdsvis Stanford og McGill universiteter.
I anden afdeling blev der brugt et højkvalitets lydprogram, soundjack, (http://www.carot.de/soundjack /), som er udviklet professor Carôt, som selv var musikeren i koncerten mellem Middelfart og Leipzig. Lydprogrammerne kunne have klaret sig med mindre end gigabit, men DV/HD ukomprimeret video kræver det internationale forskningsnetværks gigabit-forbindelse.
Det store spørgsmål som de fleste vil stille er: Hvor meget forsinkelse er der? Der var mellem Middelfart på den ene side og henholdsvis Tromsø og Leipzig på den anden side et sted mellem 35 og 45 ms/s, svarende til 9-11 meter i en koncertsal. Det er muligt at håndtere af professionelle musikere uden store problemer. Hvis man begynder at spille sammen mellem kontinenter, f.eks. mellem Middelfart og New York vil man komme op på en forsinkelse på omkring 50-60 ms/s hver vej, og det kræver noget tilpasning, men selv samspil mellem Middelfart og San Francisco med omkring 125 ms/s hver vej kan lade sig gøre. Udover en stor båndbredde og stabil datatransmission kræver det også noget kunstnerisk fleksibilitet, men det er i høj grad et spørgsmål om både træning fra udøverens side og muligheder for at komponere musik, som tilpasser sig mulige forsinkelser.
Det er alt sammen spørgsmål, som tages op i det nyetablerede World Opera Lab i Struer, som i slutningen af august i år blev åbnet af borgmesteren i Struer, i forbindelse med en international workshop om distribueret performance med deltagelse af teknologer og kunstnere fra 11 lande, se World Opera Lab (www.theworldopera.org) og bambuser (http://bambuser.com/v/3865151)
Indenfor det internationale netværk af forskere og kunstnere vil man i de kommende år arbejde videre med udforskning og udvikling af et helt nyt sceneformat, hvor det bliver naturligt at spille sammen på tværs af landegrænser og kontinenter. Det kan også helt sikkert få afsmittende effekt på mange andre områder med hensyn til mere dynamisk interaktion over lange afstande end blot at sidde og tale sammen som man gør i dag via Skype og videokonference oplæg.
Læs hvordan musikerne oplevede at spille med kolleger over nettet:
Trombonisten i Middelfart
På scenen i Middelfart stod basunist og professor ved Det Jyske Musikkonservatorium Niels-Ole Bo Johansen. Her er, hvad han oplevede:
Som en ren novice (har aldrig tidligere prøvet long-distance sammenspil) var det med en vis sund og naturlig jysk skepsis jeg sagde ja til dette projekt. Dels var det svært for mig at se det konkrete formål, og dels havde jeg en del forbehold i forhold til om situationen ikke ville være for kunstig og dermed ikke befordrende for en fri kunstnerisk proces.
Disse forbehold er efter forløbet med første amanuensis Jens Chr. Kloster fra Universitet i Tromsø og professor Alexander Carot fra Hochschule Anhalt - Leipzig blevet til en stor uforbeholdenhed. Jeg kender Jens Chr. Kloster godt og har tidligere samarbejdet med ham - og i forbindelse med dette projekt havde vi en fælles prøve i Stavanger, hvor vi begge var i anden anledning, - derimod havde jeg ikke tidligere truffet Alex Carot og havde dermed ikke en "live" historik med ham. Det er for mig som musiker ikke en forudsætning at have et tæt forhold til de musikere med hvilke man arbejder - men lad os sige det på den måde, - det skader heller ikke. Derfor var det med en vis spænding, at vi indledte de første prøver. Den naturlige stivhed der normalt er i den slags situationer forsvandt ligeså hurtigt, som hvis det havde været en "live" prøve. Jeg er stadig forundret over, hvor naturligt det føltes at gennemføre projektet, og hvor ukompliceret det var - og dermed må jeg sige, at jeg er helt overbevist om både formål og kunstnerisk lødighed.
Jeg forudser, at helt nye muligheder kan opstå med disse teknologiske landvindinger. F. eks. kan man lave en koncert, hvor man inviterer et betalende publikum i et lukket chat room (højhastigheds naturligvis) - eksklusive muligheder for at spille duetter med en verdenstjerne - osv.
Jeg ser faktisk så mange muligheder, at jeg allerede nu er igang med at arrangere en koncert med Århus Sinfonietta og solister fra New York, Rio de Janeiro og Beijing.
Det vil være en koncert på tværs af tidszoner med ensemble og dirigent i symfonisk sal i Musikhuset Aarhus og solisterne på deres hjemdestinationer.
Solisterne vil være synlige for publikum via storskærme - derudover kan man forestille sig et lille eksklusivt publikum i hver af de lokale studier som kan opleve ensemblet via skærm på de respektive adresser.
Trombonisten Jens Chr. Kloster fra Universitetet i Tromsø, Norge
Da dette ikke er første prosjektet jeg har vært med på i regi av Niels Windfeldt Lund og World Opera, viste jeg hvad der kunne bli en utfordring m. ht. musikkvalget . I samarbeide med Niels- Ole Bo Johansen var vi så heldige at få prøvt ut programmet i Stavanger uken før.
Hele opplegget gikk etter min mening som forventet. Det fungerer etter kort tids prøve og resultatet af den kunstneriske produktet er nesten på høyde med en vanlig produksjon hvor aktørene er fysisk tilstede.
Det er klart en fordel om aktørene er kjent fra før, men ikke en forutsettning for et godt resultat.
Jeg ser store muligheter med dette opplegget og har allerede brukt det ved flere anledninger.
Artic Trombone Festival 2010 hadde en workshop/mastercalss mellom University of New York og Tromsø med Joe Alessi fra Julliard Scholl og Music. I 2011 ble det testet ut mellom Reaktorhallen i Stockholm og Tromsø i en konsert med en solist i Stockholm og orkester, dirigent og solist i Tromsø.
Stor opplevelse og dokumentasjon på at det er mulig å få til med store ensembler også.
Guitaristen og sangeren Alexander Carôts fra Leipzig, Tyskland
After more than 10 years of actively contributing in the domain of network music performances as either a technical developer, sound engineer and musician I have a achieved a clear understanding of what to expect of this still novel form of artistic interchange and — which is rather more important — what not.
In fact Soundjack and Jacktrip provide an excellent service in terms of interchanging audio between numerous peers. In that context quality and latency are the key aspects, which are optimized in order to meet the requirements of conventional music performances within the same room. However, one has to keep in mind that these requirements depend on physical aspects such as latency caused by the speed of light, network bandwidth and additional latency caused by network and bandwidth relationships. Also the actual performance speed and the individual latency sensitivity matters, which does not allow to state a final and solid latency threshold eventually. Nevertheless, most musicians agree on a latency threshold of 25 ms for moderate performance speeds. Furthermore, latencies beyond 50 ms will ultimately lead to an either not performable situation or a case, in which musicians have to apply alternative interaction approaches. In that context one can either play music, which does not rely on a steady metrum or having musicians perform in a way that one party consciously ignores the timing of the remote site in order to keep up a steady beat. This can lead to satisfying results depending on the actual instrument. Especially with singers this approach turned out to be the most convenient scenario.
After having tested the actual test case between Leipzig and Middelfart I could measure a one-way latency of 29 ms, which corresponds to a physical distance of approximately 9 m between me as a bass player and Niels-Ole as a trombone player if we were in the same room. In this situation it is not possible to perform extremely fast up-tempo jazz tunes but medium tempi work as confirmed in numerous test cases before. Furthermore, it is important to mention that the constellation of a separated rhythm section (bass) and solo section (trombone) is a comparable pleasing setup because it does not require both instruments to 100% share the same micro timing. Even if the trombone might be perceived comparably late it can still be interpretated as a conscious laid-back style. It would have been more difficult to perform with another rhythm instrument such as drums at the remote site. All this is mind I assumed a successful performance and eventually I was not mistaken. However, apart from all theory concerning latency and quality the most important basic requirement of playing live music is an excellent ear, the ability to listen to each other and an advanced instrument skill set. In that context Niels-Ole was an excellent partner to evaluate this technology with and it was honor to perform with him within this experiment.
Fremtidens perspektiver
Media Director for the World Opera Jason Geistweidt udtrykker fremtidens perspektiver med en lyd- og billedtransmission som den deltagerne på DeiC konference 2013 blev vidne til på denne måde:
"This combination of real-time artistic performance and cutting-edge technologies is a challenging and rewarding area of research, for both artists and technologists alike. However, we should not overlook the effect such work can have on the whole of society. The ability to bring data-rich, interactive performances to outposts such as Tromsø, or the opportunity to put Middelfart, literally, on the World Stage, is where this technology will realize its fullest scientific, economic, and social impact."